Ungdom i 2015

I dag var oppdraget å skrive om hvordan det er å være ungdom i Norge i 2015. Det vil også si å fortelle om oss selv. Vi fikk noen reportasjer fra Stavanger Aftenblad med eksempler om hvordan dette kan gjennomføres. Så vær så god:

Navn: Simon
Alder: 15 år
Bosted: Norge
Familie: Mor, Far og lillesøster
Skole: Lundehaugen ungdomsskole
Dagen min: Jeg pleier ikke planlegge dagen min så mye, så det eneste som er likt fra dag til dag er skolen. Ellers bruker jeg fritida mi på å være med venner, spille pc eller spille piano.
Hvor er jeg om 10 år: Jeg vet vel ikke. Jeg er ikke synsk. Men jeg håper jeg er paleontolog eller lærer, og forhåpentligvis bor jeg ikke for langt borte fra hjembyen min.
Kjæreste eiendel: Teller et hamster? Hvis ikke må det være pianoet, PlayStationet eller WII Uen.
Favorittmat: Biff, taco og pizza (ikke samtidig selvfølgelig)
Favorittserie: Doctor Who, Naruto Shippuden og Fairy tail
Hvis jeg hadde 1000kr: Jeg hadde kjøpt en Nintendo 3ds. Kan man kjøpe en 3ds for 1000 kr? Vi sier det.
Forbilde: Markiplier. Hvis du lurer på hvorfor, les mitt forrige innlegg.
Livsmotto: "There's no sense crying over every mistake. You just keep on trying 'till you run out of cake."
 -GLaDOS (Portal, 2007)
Sosiale medier: Det har ikke dere noe med


Så skulle vi også skrive litt om hvordan vi opplever ungdomstida. Mange mener det er ganske mye stress med å finne den man er og bli akseptert. Jeg merker ikke så mye til dette. I tillegg mener mange at skolen er ganske krevende. Selvfølgelig er den det, men jeg kommer meg gjennom det ganske greit synes nå jeg. Ergo er det egentlig ganske greit her.

Her er et bilde av en av favorittseriene mine. Jeg tror dere klarer å gjette hvilken
http://img1.ak.crunchyroll.com/i/spire3/fdce2a93f66d89efdbfe8999c29805a91396643568_full.jpg

Spillanmelder og Markiplier

I dag kunne vi velge mellom to oppdrag. Jeg valgte å skrive om mitt drømmeyrke innenfor mediebransjen. Drømmejobben er paleontolog, men siden det ikke ligger innenfor media sjangeren, er det spill-anmelder jeg vil skrive om. Jeg er ærlig talt ikke sikker på om dette er et ordentlig yrke, men jeg skriver om det uansett. Det går utpå at du spiller et spill og skriver en anmeldelse om det. Ganske enkelt egentlig. Mye det samme som en film anmelder. Det høres spennende ut fordi jeg er glad i å spille spill (åpenbart), og da får jeg betalt for noe jeg liker (også åpenbart).

Det andre oppdraget var å skrive om hvilken person jeg ville intervjuet og hvorfor, og siden jeg ble fort ferdig med det forrige tar jeg det i samme slengen. Personen jeg ville intervjuet tror jeg må være Mark Edward Fischbach, bedre kjent som Markiplier. Han er skuespiller, komiker og filantrop, men er mest kjent fra YouTube karrieren hans. På kanalen hans Markiplier, legger han ut for det meste "let's play" videoer med morsomme kommentarer. Spillene han spiller er for det meste skrekk-spill, men han spiller mye annet også. Jeg synes han er utrolig morsom, og det faktum at han bidrar mye til veldedighet gjør han bare mer inspirerende. Jeg anbefaler sterkt at dere ser noen av videoene hans.

Her ser du et nydelig bilde av Markiplier i hans naturlige habitat
http://www.myfacewhen.net/uploads/6362-markiplier-happy.png

kilder: http://en.wikipedia.org/wiki/Markiplier

Hei verden: Zambia

Mandag uke 6 samlet vi inn penger til Zambia via hei verden. Zambia ligger sør i Afrika. Landet har egentlig gratis skolegang opp til 9. klasse, men ettersom elevene må kjøpe skolesaker og sko selv (for mange må gå langt for å komme til stolen) er det mange som er for fattige. I tillegg har skolene lite eller dårlige bøker og utstyr, og mange klasserom mangler tavle. Lærere er det også dårlig med, og ofte blir den fra landsbyen som har gått lengst på skole utvalgt til lærer, og skolegangen blir basert på det han/hun husker fra skolen. For å gjøre det hele verre har ca. 28% av barna mistet en av eller begge foreldrene, ofte til AIDS. Pengene gikk til å forbedre skolene, og gjøre det lettere for barn å fullføre skolegangen. I tillegg skulle man spre informasjon om AIDS, for å prøve å hindre flere dødsfall.

Vi på 10. trinn samlet inn penger gjennom bøssebæring. Det vil si at vi gikk fra dør til dør og spurte om folk hadde penger til overs. Dette kunne vært en god ide, hvis det ble skikkelig gjennomført. Vi fikk en bøsse på skolen, fikk avspasere 2 timer, og det var det. Vi fikk ingen inndeling om hvem som var på gruppe, så det måtte vi dele inn selv. Det var egentlig greit. Men vi fikk ingen beskjed om hvor vi skulle gå. Dermed hadde vi ingen anelse om hvilke hus som var tatt, og hvilke som ikke var. Det kunne føre til at mange hus ble tatt flere ganger, mens andre hus ikke ble tatt i det hele tatt (ordspill ikke planlagt). I tillegg ble det gitt lite beskjed på forhånd, så mange hadde ikke penger å gi, mens de fleste som hadde bare hadde småpenger. Dette er i hvert fall min mening om innsamlingen.


Her er Hei verdens hjemmeside om Zambia, hvis dere vil sjekke det ut selv: http://www.heiverden.no/newsread/skolesider.aspx?nodeid=5016

http://www.worldstatesmen.org/zm.gif