Denne samiske forestilengen tror jeg vi sent vil glemme. Det var en spesiell forestilling, for å si det på den måten. Med masse "dansing" og kamp mellom statens bok og samenes gevir, var dette en rar forestilling hvor jeg tror de fleste prøvde å ikke le i stedet for å følge med på handlingen. Men, tro det eller ei, det var handling i dette stykket. Skuespillerne mente at staten tok det samiske land fra dem, og de ville overbevise elever om den samiske tro og sammspilet mellom menneskene og natur. Stykket er basert på arbeidet til Nils Aslak Valkeapåå. Valkeapåå fikk nordisk råds litteraturpris i 1991. Skuespillerne heter Ann Christin Nordberg og Asbjørn Unor Forsøget. Sadji betyr å sette spor/merke etter seg. Men jeg håper at selv etter denne opplevelsen tenker dere på samer med respekt og ikke at du tenker på menn med gevir og damer som fekter rundt med pinner. Jeg er enig i at det var litt rart, men vær så snill, disse folkene har brukt lang tid på dette skuespillet, behandle dem med respekt og verdighet. Hadde du likt om du hadde lagt mye arbeid i et skuespill som du skulle vise på mange skoler, og hver ny skole hadde møtt deg med latter? Tenk over det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar